PÅSKEAFTEN (drama: fallet)

Tomt og meningsløst. Kanskje var det akkurat det disiplene følte dagen etter Jesu død på korset. 

Han de trodde var kongen, Messias og Seierherre, var død og begravet. 

Hva nå? De ble nok usikre og redde fordi ting hadde skjedd på en annen måte enn de mest sannsynlig forventet.

 Det virket jo nå som om dette hadde gått skikkelig dårlig. Eller?

Gud visste hva han drev med, dette var hans plan. 

Jesus hadde til og med sagt tidligere at: ”Ingen tar mitt liv, jeg gir det frivillig. 

For jeg har makt til å gi det og makt til å ta det tilbake igjen. 

Dette er oppdraget jeg har fått av min Far.” (Joh 10,18)

Det er ikke alltid like lett å stole på Gud når vi ikke merker at han er der. 

Når han ikke svarer på en bønn slik vi tror er best, eller slik det skjedde sist, 

er det fort gjort å tenke at han ikke bryr seg om å hjelpe. 

Greia er bare det at Gud har så mange måter å gjøre ting på. 

Han ser det store bildet og han ser hva som er best for oss. 

Og i etterkant ser kanskje vi det også. 

Det er bare fryktelig vanskelig midt i den tøffe perioden eller i den lange ventetiden.

Men Gud er trofast og svikter ikke. Og hans løfter, som vi kan lese i Bibelen, står fast.

 Noen ganger må vi bare velge å tro det, selv om vi ikke føler det eller ser det.

 Det vi kan vite er at han er med oss og han er for oss. Deg og!

Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud, dem han har kalt etter sin frie vilje (Rom 8,28).

Foto: Solfrid Lien Christensen

Tekst: Silje Elisabeth Dammann